ALT DU TRENGER Å VITE OM DUN!
Tekst: Fredrik Thoresen Sletten, Kårvatn Fjellutstyr
Dun er et fantastisk materiale. Det er 100% naturlig, 100% resirkulerbart, det er 100% nedbrytbart, og det har egenskaper man foreløpig ikke har klart å gjenskape i noe annet kunstig fremstilt materiale. Kanskje ikke så rart ettersom naturen selv har brukt millioner av år med evolusjon for å komme fram til den dunen vi har i dag. Mennesker har brukt dun som isolerende materiale i tusenvis av år, og det er det foretrukne materialet for isolasjon hos alle high-end produsenter i mote, sport og friluftssegmentet.
Likevel er det store forskjeller på pris, vekt og levetid også hos de som hevder å bruke den beste dunen. Vi vil gjerne prøve å gå litt i dybden på hva som skiller de ulike typene dun, og hvorfor vår leverandør Sir Joseph tar sine valg når det kommer til duntype og dunkvalitet.
PRINSIPPET MED DUN
Dun brukt som isolasjon i klær og soveposer kommer enten fra and eller gås. Dunen er det materialet som man finner under fjærene på brystpartiet på dyret. Denne dunen isolerer dyrene ved at den fanger luft og skaper en barriere mot kulden i omgivelsene. Det er akkurat det samme prinsippet man bruker i en sovepose. Man prøver å fange mest mulig luft for å lage en tykkest mulig barriere. Det vil si at jo kaldere det er, jo tykkere barriere må man ha. Det vil også si at jo mer luft hver enkelt dunklynge klarer å fange jo mer effektiv er den. Hva en dynklynge er ser du lengre ned.
Når det gjelder soveposer så står alle produsenter overfor samme dilemmaer. Hvor lett kan vi lage en pose med en gitt temperaturangivelse, uten at prisen blir urimelig høy? Når det gjelder dunen vil det si at det er forholdet mellom vekt og isolasjonsevne som avgjør om dunen er bra eller mindre bra, og igjen om den er dyr eller mindre dyr.
ANDE VANDE ELLER GÅSE VÅSE
Som sagt bruker alle seriøse produsenter dun fra and og gås. Det er ikke veldig store estetiske forskjeller på andedun og gåsedun bortsett fra at gåsedun er større. Begge deler har god isolasjonsevne, men alle produsenter ville valgt hvit gåsedun dersom de kunne velge fritt. Det at enkelte produsenter nå velger alternative typer dun er utelukkende et spørsmål om pris. Og det er selvfølgelig helt greit. Det er jo ikke alle som hverken trenger eller har råd til det beste av det beste. Sir Joseph velger likevel å være kompromissløse når de velger ut sin dun, selv på sine rimeligste modeller. Det er i hovedsak fire grunner til at Sir Joseph alltid velger hvit gåsedun til alle sine produkter selv om det er mer kostbart:
-
Høyere isolasjonsevne – hvit gåsedun fra voksne dyr oppdrettet i europeiske land med minimum 4 vintermåneder er den dunen som gir høyest isolasjonsevne pr gram.
-
Lengre levetid – Hvit gåsedun har lengre levetid enn noe annen dun da den holder «spensten», eller «loften» lengre. Dette fordi gjess er større og eldre enn ender og produserer større og mer robuste dunklynger.
-
Gjess er mer renslige enn ender – Hvit gåsedun krever mindre etterbehandling, vask og rens
-
Mindre odør – Det er mindre odør fra hvit gåsedun.
LOFT; SPENST; KVALITET; FILL POWER
Kjært barn har mange navn. Navn som vi bruker litt om hverandre også i denne artikelen. Vi har allerede slått fast at målet med dun er å skape en luftbarriere mot omgivelsene. Alle disse begrepene henspeiler da på evnen dunen har til å fange luft. Dersom dun har høyere kvalitet enn en annen vil det si at man trenger færre gram av dunen for å fylle et visst volum. Får å oppnå høyest mulig «fill power» eller «loft» er det to ulike faktorer som er avgjørende. Den ene er selvfølgelig som vi har vært inne på hver enkelt dunklynge sin evne til å fange luft, men også hvilket blandingsforhold dunen har.
For, for å gjøre det hele litt mer innviklet så skiller vi på det vi har valgt å kalle dunklynger, og det vi velger å kalle fjær. En fjær vet stort sett alle hvordan ser ut, mens en dunklynge kan du se under. Hvordan dunklyngene ser ut og oppfører seg avhenger blant annet av:
-
Type dyr (gås eller and, samt rase innenfor disse)
-
Alder og størrelse på dyret
-
Topp dun krever at helse og trivsel på dyret er bra
-
Hvor på dyret den er plukket fra
-
Temperaturen dyret lever i (jo kaldere klima jo større og bedre dunklynger)
Her ser man tydelig forskjellen på det vi kaller en dunklynge (t.v.) og en fjær (t.h.)
Dersom det var praktisk og kommersielt mulig ville dun som utelukkende bestod av dunklynger gi den aller beste fill power, men kostnadene ved sorteringsarbeidet sett opp mot gevinsten dette ville gitt gjør at ingen bruker 100% dun. Det nærmeste man kommer, som utgjør den blandingen med høyest fill power er 95% dunklynger og 5% fjærpartikler. Det er dessuten viktig å opprettholde en viss mengde fjær da disse fungerer som en slags strukturell armeing innimellom dunklyngene. Blandingsforholdet mellom dun og fjær oppgis i nevnte forhold som 95/5. Her fungerer dynamikken på samme måte: Jo høyere andel dunklynger, jo høyere «fill power».
Sir Joseph tilbyr soveposer og klær i ulike priskategorier, og forskjellen i dunkvaliteten ligger i størrelsen på dunklyngene og blandingsforholdet, ikke de andre faktorene som tidligere en nevnt med levetid, etterbehandling og odør. De deler sin dun inn i tre kvaliteter, der all dunen kommer fra de samme dyrene:
600 cuin/oz – Hvit gåsedun med Europeisk opprinnelse med 600 cuin/oz fill power (målt etter europeisk standard). Brukes i hovedsak i jakker og soveposer hvor forholdet mellom varme og pris er det viktigste. Blandingsforhold 90/10.
650 cuin/oz - Hvit gåsedun med Europeisk opprinnelse med 650 cuin/oz fill power(målt etter europeisk standard). Brukes i hovedsak i jakker og soveposer hvor forholdet mellom varme og pris er det viktigste men hvor vekt og kompressjonsevne er en faktor. Blandingsforhold 90/10.
800 cuin/oz - Hvit gåsedun med Europeisk opprinnelse med 800 cuin/oz fill power (målt etter europeisk standard). Brukes i hovedsak i jakker og soveposer hvor forholdet mellom varme, vekt og kompressjonsevne er den viktigste faktoren. Blandingsforhold 95/5.